Naturvern

Kort fortalt

  • Privatpersoner og profesjonelle aktører må ta hensyn til viktig natur eller vilt før de bygger ut et område eller gjør andre tiltak som påvirker naturen.
  • Nordre Follo har flere sjeldne naturtyper, naturreservater, landskapsvernområder og en drikkevannskilde (Gjersjøen).
  • I Kommunekart finner du informasjon om naturverdier og naturregistreringer.

Naturmangfold

Før man bygger ut et område eller gjør andre tiltak som direkte eller indirekte påvirker natur, må både privatpersoner og profesjonelle aktører undersøke om de må ta hensyn til viktig natur eller vilt. Legg alltid føre-var-prionsippet til grunn før du gjør noe. Du kan også kontakte kommunen for å få råd og veiledning.

Naturmangfoldloven

Se viktige naturverdier i Kommunekart. Du men det finnes naturområder og viktige viltområder som ikke registrert her. Noe er også unntatt offentlighet, for eksempel rovfuglreir. 

Kommunekart

Støtteordninger

Du kan søke økonomisk støtte til naturmangfoldtiltak i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan søke tilskudd til

Fremmede arter

Fremmede arter regnes som én av de fem største truslene mot naturmangfoldet, både i Norge og globalt. Ikke alle fremmede arter er skadelige, men når de utonkurrerer hjemlige arter er de en trussel for biologisk mangfold. Du trenger ikke fjerne planter du har i hagen, men pass på at de ikke sprer seg utenfor hagen og blir  hagerømlinger. Klipp planten ned etter den har blomstret av men før den setter frø, samt fjerne utløpere hvis de begynner å nærme seg eiendomsgrensen. 

Planter

Mange hageplanter finner veien over hagegjerdet og blir såkalte hagerømlinger. Ulovlig tømming av hageavfall i natur- og friområder er en viktig kilde til hagerømlinger. Hovedproblemene blant planter er kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne, kanadagullris, lupiner, fagerfredløs og gravmyrt. Kommunen har systematisk bekjempet kjempebjørnekjeks siden 2004. Arbeidet har gradvis blitt utvidet og omfatter i dag alle kjente forekomster av kjempebjørnekjeks samt utvalgte lokaliteter med kjempespringfrø, parkslirekne, hagelupin og kanadagullris.

Dyr

Fremmede dyrearter kan gjøre stor skade på det naturlige artsmangfoldet, blant annet ved å føre med seg sykdommer og utkonkurrere norske arter. I Nordre Follo finnes blant annet mink, kanadagås og brunskogsnegl. I tillegg har krepsepesten kommet hit, en sykdom som angriper edelkrepsen, og som fulgte med da amerikansk signalkreps ble satt ut i Sverige.

Hvilke planter er en trussel for biologisk mangfold?

  • Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Flerårig plante som kan bli opptil 4 m høy. Formerer seg med frø (40-50 000 frø per plante), som kan beholde spireevnen i jorda i åtte år. Utkonkurrerer alle andre plantearter. Forveksles av mange med den norske planten sløke. Du  kan enkelt skille disse fra hverandre ved å se på bladene. NB: Hvis du får plantesaften på deg kan den sammen med sollys gi brannskader i huden (fototoksisk reaksjon). Bruk regntøy og oppvaskhansker hvis du fjerner planten selv, eller kontakt kommunen så fjerner vi den for deg.  
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Kjempespringfrø er en ettårig plante som kan bli opptil 180 cm høy. Spres med frø som slynges inntil syv meter og beholder spireevnen i jorda i to år. Utkonkurrerer alle andre plantearter. Den har også veldig dårlig rotsystem. Dette øker faren for erosjon langs vassdrag, men gjør planten enkel å luke der du kommer til.  
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica) Flerårig, bambusliknende plante. Den blir opptil tre meter høy. Rotsystemet kan vokse ned til tre meters dyp og opptil syv meter bort fra planten. Formerer seg med rotskudd og selv små plantebiter kan raskt gi nye planter. Vær derfor forsiktig med gressklipperen hvis du har en slik plante. Parkslirekne regnes som én av verdens vanskeligste arter å bekjempe. Les faktaarket eller kontakt kommunen før du begynner å bekjempe denne!  
  • Kanadagullris (Solidago canadensis) Flerårig plante med gule blomster. Sprer seg med frø og krypende jordstengler. Utkonkurrerer alle andre plantearter, blant annet fordi den skiller ut kjemiske stoffer som hindrer andre planter i å spire og vokse.   
  • Lupin (Lupinus sp.) Vakker og populær, men en stor trussel mot norske plantearter og humler. Formerer seg med frø og krypende jordstengler. Frøene kan beholde spireevnen i jorda i 50 år. En av få planter som kan gjøre nytte av nitrogengassen i lufta for å gjøre jorden mer næringsrik, noe som bidrar til at lupinene utkonkurrerer alle plantearter der den etablerer seg.  
  • Fagerfredløs (Lysimachia punctata) Flerårig plante med gule blomster. Blir opptil en meter høy og sprer seg med rotskudd.  
  • Gravmyrt (Vinca minor) Flerårig, krypende plante som blir opptil 20 cm høy. Formerer seg raskt med rotskudd og stengelbiter og danner tett, markdekkende teppe som hindrer andre planter. 
  • Brunsskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsneglen kom til Norge fra Frankrike. Her har den fått  naturlige fiender og har derfor spredt seg raskt. Sneglen sprer seg 2-300 meter på egenhånd og kan legge opptil 400 egg. Vi anbefaler å bruke plukkeredskaper og sneglefeller sammen med forebyggende tiltak. Biologiske og kjemiske bekjempelsesmidler som Nemaslug og Ferramol skiller ikke på sneglearter som naturlig hører hjemme i norsk natur og brunskogsnegl. De har i tillegg begrenset effekt. For eksempel er Nemaslug ikke effektiv på snegler større enn 1 cm, mens Ferramol må legges ut like etter regnvær.   

Se også Naturvernforbundet

Hageavfall

Hageavfall skal ikke kastes i naturen, men komposteres i egen hage eller leveres til godkjente avfallsmottak. Det er gratis å levere hos Follo Ren! De henter også hageavfall hjemme hos deg.

Fremmede skadelige plantearter skal håndteres som restavfall og ødelegges ved forbrenning. Har du mindre mengder kan du pakke plantene i tette plastsekker og kaste den i din vanlige restavfallsdunk. Større mengder kan du levere i egen konteiner for svartelistede arter på gjenvinningsstasjonen.

Follo Ren

Hule eiker

Hule eiker er en utvalgt naturtype etter lov og har derfor ekstra beskyttelse. Hvis du har en hul eik på din eiendom og vil utføre arbeid som kan påvirke treet, må du oppfylle aktsomhetsplikten. Kommunen kan bistå med råd og veiledning.

Naturmangfoldloven

Amfibier

Alle norske amfibier er fredet etter viltloven. I Norsk Rødliste 2015 er damfrosk oppført som kritisk truet CR og stor salamander som nær truet NT. 

I Norge er det seks arter amfibier: to salamanderarter (stor salamander og liten salamander), tre froskearter (buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk) og en paddeart. I Nordre Follo kommune finner vi fem av seks arter - alle unntatt damfrosk. Salamanderne lever både i vann og på land. De legger egg i tjern og dammer på våren og holder seg der til utpå sommeren. Om vinteren går de i dvale på land. Det er en høy tetthet av dammer i Nordre Follo som er viktige for amfibiene. Dammene benyttes også av mange andre arter, og er derfor viktige for biologisk mangfold. 

Hvis du har en gårdsdam på din eiendom kan du søke Follo landbrukskontor om tilskudd til opprensk/utbedring av dammen gjennom SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i landbruket).

Verneområder i Nordre Follo

Delingsdalen naturreservat

Naturreservatet ligger på Svartskog og strekker seg fra parkeringsplassen på Ingierstrand bad og østover mot E18. Det ble opprettet i 2008 og omfatter et areal på 399 dekar. Målet med vernet er å bevare et velutviklet gammelskogområde med stor andel rike skogtyper som sumpskog og høystaudesgranskog med tilhørende biologisk mangfold.

Gaupesteinmarka naturreservat

Naturreservatet ligger på grensen mellom Nordre Follo, Enebakk og Hobøl kommuner. Det ble opprettet i 2013 og omfatter et areal på cirka 6568 dekar. Målet med naturreservatet er å bevare et stort og relativt lite påvirket skog- og landskapsområde, som representerer fattige til middels rike skogtyper med gran og furu i lavereliggende trakter over marin grense i Sørøst-Norges grunnfjellsstrøk. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. 

Kollåsen naturreservat

Naturreservatet ligger mellom Siggerudveien og Langen. Det ble opprettet i 2011 og omfatter cirka 1077 dekar. Målet med reservatet er å verne et helhetlig område med gammel skog og naturmangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området utgjør et helt kolleparti med slutninger i alle himmelretninger og med småskala kløftetopografi. Barskog dominerer, men vi finner også mye osp og noe bjørk, selje og rogn. Naturreservatet har stedvis mye død ved, og det finnes gamle trær av gran, furu, bjørk og osp. Reservatet har særlig naturvitenskapelig verdi som et lavereliggende område i den boreonemorale barskogssonen som er tilnærmet uberørt av nyere inngrep.

Nærevann naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Ski langs Siggerudveien. Det ble opprettet i 1992 og dekker et areal på 832 dekar, hvorav 177 er landareal. Målet med vernet er å bevare et næringsrikt vann med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Midtsjøvann naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Ski langs Siggerudveien. Det ble opprettet i 1992 og er på 430 dekar, hvorav 103 dekar er landareal. Målet med vernet er å bevare et næringsrikt vann med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Midtsjøvann er en populær badeplass på sommeren og skøyteis på vinteren.

Rullestadstjern naturreservat

Naturreservatet ligger øst for Kværnerveien i Ski. Det ble opprettet i 1992 og dekker et areal på 99 dekar, hvorav 72 dekar er landareal. Målet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.  

Svartskog landskapsvernområde

Landskapsvernområdet ligger på Svartskog og er cirka 1914 dekar. Det ble vernet i 2008. Målet med vernet er å bevare et helhetlig, vakkert og egenartet natur- og kulturlandskap fra platået ned til fjorden. Området har særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealer med edelløvtrær og eikeskogsholt. Det er også et mål å ta vare på barskogslia med bekkedal, kalkpåvirket tørrberg- og tørrengvegetasjon, samt øvrige biologiske og kulturhistoriske elementer. Det går blåmerkede turstier gjennom området og om vinteren er det oppkjørte skiløyper på jordene.  

Trolldalen naturvernreservat

Naturreservatet ligger på Svartskog sørvest for gården Søndre Oppegård og ned mot Bunnefjorden. Det omfatter et areal på cirka 600 dekar. Målet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av en relativ intakt kystnær lavlandskog i en vestvendt liside. I kantsonen langs innmark og på åkerholmene finnes hagemarkspreget skog med flere gamle og grove eiker. Langs fjorden finnes åpen strandeng. Det er også et mål å verne et område med særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder rike og varierte vegetasjonstyper, som blandingsskog, lågurteikeskog, sumpskog og alm-lindeskog. Det går blåmerket tursti gjennom området.

Slorene våtmarksområde

Reguleringsplan for Slorene våtmarksområde ble vedtatt i 2005 av Ski, Ås og Oppegård kommuner. Våtmarksområdet ligger i Ski, Ås og Oppegård kommuner langs Dalsbekken som renner ut i Gjersjøen. Slorene er et viktig våtmarksområde for fugler. Naturtypen elvedeltaer/næringsrike sjøer har et stort biologisk mangfold av insekter og flaggermus. Det pågår arbeid med å lage en skjøtselsplan for å sikre at områdets kvaliteter ikke forringes.

Kontaktinformasjon

  • Kontakt Fylkesmannen i Oslo og Viken om naturreservater og landskapsvernområder. 
  • Kontakt Nordre follo kommune om Slorene våtmarksområde.  
  • NB! Ved mistanke om akutt forurensning, kontakt Follo Brannvesen, teleforn 110.
  • Ønsker du å tipse oss om steder med fremmede arter, send en e-post til postmottak og merk den med  "Saksnummer 20/05608".
Nordre Follo kommune
Telefon: 02178