Moral og umoral i Kråkstad

Det prøver de å gi et svar på i bygdeboken om Kråkstad (1929: bind 1). I et av kapitlene tar de for seg lensregnskapet så langt tilbake i tid som på 16- og 1700 - tallet, før den nærmer seg kriminalstatistikken i vår tid.

Og lurer du på hva som foregikk i gamle dager, så er det bare å lese videre. 

"Hardrag" (slag med stokk), "brevbrudd" (kontraktsbrudd), "knivsting" (knivstikking) og "blodvide" (med overlegg å såre en annen til blods) forekommer flere ganger i lensregisteret.

I tillegg til relativt uskyldige ting, som kyr på avveie eller dyr som krysser over på naboens jorde. 

Men hvert år rundt juletider, øker statistikken igjen. Da blir det notert, at «når ølet steg til hodet og motet vokste, så kunne det komme til en kraftprøve mellom enkelte menn». Og en "handøvle", fant sted julen 1663, hvor en mann slo sin nabo med en øks.  

Innbrudd og leiermålforseelser  

Og innbruddsraid var det jammen meg i gamle dager også, men straffeutmålingen var derimot litt hardere. En innbruddstyv i Kråkstad ble rundt 1660 ble dømt til "galge og gren" for sine tyverier. Det vil si at han ble hengt, men ikke begravet i vigslet jord. 

For kvinner som ble tatt for "leiermålforseelser" (sex utenfor ekteskap), var straffen ofte et pengebeløp. 

Men hvis hun ikke kunne betale, ble kvinnen utsatt for enten gapestokk eller piskeslag, eller begge deler, gjerne foran sognekirken den dagen presten holdt sin preken.

I 1728 blir en kvinne dømt til å miste sin "hud på kaggen" (piskes av skarpretteren) fordi hun hadde vært "besoffen og lidderlig" med en soldat, hele 3 ganger.  

Samtidig ber bygdeboken oss om å ikke være så strenge med å felle dom over fortiden på grunn av rettsprotokollene, fordi alt som var godt på denne tiden aldri ble skrevet ned i disse bøkene, bare det som var dårlig.  

Fyll og bråk på Kontra 

Spesielt hardt skal det ha gått for seg på gjestgiveriet på Kontra mot slutten av 1790-tallet, hvor slagsmål, fyll og spill var dagligdags.   

Fru Pohlmann fra Rollestad melder til lensmannen at hennes tjenestegutt ble slått nesten fordervet inne på Kontra og andre klager over at det er bråk og spetakkel, så å si i bakhagen til Ski middelalderkirke. Det er på grensen til skandaløst.  

Til presten lover eieren, Osmund Kontra, bot og bedring, men så fort preken er over er han tilbake igjen med drikk, spill og slagsmål på Kontra gjestgiveri.  

Kontrakt mot fyll

Så ille er tilstandene at det i 1815 blir tinglyst en overenskomst, mellom nesten alle bønder i området (både i Kråkstad og i Ski), for å forhindre bråk og fyll blant ungdommen.

"..intet er mer skadelig for moraliteten.. enn irreligiøsitet, frækhed i sæder, stivhed og opsætsighet i mod øvrighede, forældre, husbønder og andre foresatte, end ungdommens samlinger om aftenen og natten til drik, spil og dans..", står det i tinglysningen.

De inngår en kontrakt hvor både gårdeiere og husmenn skal sørge for at det ikke finner sted noen fester på deres eiendom og at tjenere som sniker seg ut uten huseierens lov, kan anmeldes direkte til fogden (politi).

Denne kontrakten sendes til og med til regjeringen, så alvorlig mener de tilstanden i Ski og Kråkstad sogn er på denne tiden.

Overenskomsten ble tinglyst på høsttinget 1815, men allerede året etter, i 1816, ble den brutt av en av underskriverne (Drømtorp).

Slett moral i Schie

Ifølge bygdeboken er det likevel stor forskjell mellom Kråkstad og nabosognet Ski:

"Krogstad hovedsogn har en sædelig og ordentlig Almue og dens Velstand er i Almindelighed temmelig god: i Annex-Sognet er derimod baade Kultur, Moralitet og Velstand slettere. Kjøbstaden frequenteres for ofte, der forleder Almuen til Drukkenskab og andre Uordner".

Denne uttalelsen, som stammer fra Krafts Norgesbeskrivelse fra 1820, stemmer godt overens med prost Hørbyes innberetning fra 1819, så derfor må den antas å være riktig, ifølge forfatteren av bygdeboken.

Så der fikk dere svaret - det var slettere moral i gamle Schie enn i gamle Krogstad.

Ønsker du å lese mer om moral og umoral i gamle dager, finnes bygdebøkene til Kråkstad tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Kilde: «Kråkstad, en bygdebok bind 1» av M. Østlid. 
Bilder: Ski historielag og Nordre Follo bibliotek.