Feirer kjærligheten for tredje år på rad

– Det er en av årets store begivenheter!

Virksomhetsleder Kristine Lund levner ingen tvil om at hun gleder seg til årets Høyås Pride, som går av stabelen fredag 20. juni. For tredje gang arrangerer sykehjemmet på Tårnåsen årets Pride-parade, der beboere og ansatte kler seg i regnbuens farger og markerer kjærligheten.

Avdelingsleder Tom Harald Isakka-Dahl skyter raskt inn fra sidelinjen: – Og jeg har bestilt fint vær – men det gjør jeg jo hvert år.

Det største flagget

Sammen med kulturansvarlig Eva Krokan har Kristine og Tom Harald stått i spissen for å arrangere Pride på sykehjemmet. Og når vi kommer til Tårnåsen hersker det ingen tvil om at sykehjemmet setter mangfold og kjærlighet på agendaen. Benkene utenfor er malt i regnbuens farger, og et gigantisk regnbueflagg henger på flaggstangen.

Når kommunens utsendte prøver seg med at et annet sykehjem kanskje har større flagg, blir argumentene møtt med store protester. Høyås har det største flagget, mener både avdelings- og virksomhetslederen.

Skjulte liv

I forbindelse med Pride-måneden i juni, har sykehjemmet hatt doktorgradsstipendiat Jon Martin Larsen fra Høyskolen Kristiania på besøk for å holde foredrag for de ansatte om skeiv aldring.

Larsen, som forsker på temaet, jobber med en doktorgradsavhandling basert på forskning i alle Follo-kommunene, og har flere ganger holdt foredrag for ansatte og ledere i kommunen. Han har samarbeidet tett med Høyås i forskningen sin, og på sykehjemmet er de glade for kunnskapen de får fra ham. 

– Vi får mange spørsmål fra ansatte, pårørende og andre om hvorfor det er viktig å sette søkelys på temaet, forteller Kristine, før hun forklarer grunnen til at det er viktig.

– Skeive eldre står ikke frem, og de har i tillegg levd gjennom en tidsperiode der det å være skeiv var noe som var forbudt. Dermed har mange levd i skjul.

– Mange valgte i tillegg å skjule seg i ekteskap.

- Tom Harald Isakka-Dahl

Denne bevisstheten har blant annet ført til at Høyås har endret sine inntaksrutiner for å bedre fange opp eventuelle skeive eldre.

«Sladder»

Mange skeive eldre har en redsel for å bli lagt inn på sykehjem eller bli avhengig av hjelp fra hjemmesykepleien. Dette handler om en frykt for at for eksempel sønnen eller datteren til naboen jobber i tjenesten, og at det kan bli «sladder» rundt legningen.

– Det viktigste for oss er å trygge dem på at de blir møtt på en god måte, forklarer Kristine.

– I Norge er vi langt framme hva gjelder lover – men kanskje ikke like mye i praksis. Ta for eksempel de som ble HIV-positive på 1980-tallet, som nå er eldre og kommer hit. Hvordan skal vi ta imot dem, og hvilken kunnskap har vi? spør hun, før hun besvarer sitt eget spørsmål: – Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap.

Mange små kamper

Rundt 60 ansatte deltok på samlingen med Jon Martin Larsen, og virksomhetslederen er ikke i tvil om at et slikt kurs har en enorm nytteverdi for ansatte, spesielt i en virksomhet som rommer både ulike nasjonaliteter og ulik religiøs tilhørighet.

– Første gang jeg var med på noe lignende var da jeg jobbet i Oslo – som tidlig var langt framme med å ha denne type kurs, sier hun.

– Den gangen tenkte jeg «kan dette være noen vits? Dette vet vi jo alt om allerede». Men jeg skjønte raskt at jeg egentlig ikke kunne så mye.

Hun får støtte av avdelingsleder Tom Harald, som selv er skeiv, og kan fortelle om hvordan hverdagen er for skeive eldre.

– Skal de sitte her og forklare seg hele tiden? Det orker de ikke.

– En festdag

Kulturansvarlig Eva Krokan entrer rommet og blir raskt presentert som «sjef for glitter og stas». Hun har vært primus motor bak Pride-markeringen på Høyås, og hun gjentar poenget om at den eldre generasjonen har levd under en tid der det å være skeiv ikke bare var skamfullt – før 1972 var det til og med regnet som kriminelt med kjærlighet mellom samme kjønn.

– Det sies at omtrent 10 prosent av befolkningen er skeiv. Sannsynligheten for at vi har noen på sykehjemmet er jo stor, sier hun.

– Vi skal ramme inn alle mennesker. Dette skal være et godt sted å være, og man skal være sikker på hvilke verdier vi står for. Og dette er også viktig for å vise dette for nærmiljøet.

- Eva Krokan

Og nettopp nærmiljøet har reagert på mange ulike måter. Alt fra folk som viser tommel ned eller buer, til folk som stiller seg opp langs veien når Pride-toget går og applauderer og jubler. Likevel er trioen tydelige på at de aller fleste reagerer positivt.

– Det er jo en festdag, og de aller fleste er positive, understreker Kristine.

– Vi har forsøkt å få skoler og nærmiljøet til å delta. Rett og slett ufarliggjøre det å gå i Pride-paraden. For det er trygt å gå sammen med oss, avslutter Tom Harald.