Arealnøytralitet

Kort fortalt

  • Arealnøytralitet betyr å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd framfor å bygge ned natur og jordbruksarealer.
  • Arealendringer er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.
  • Vi har en viktig rolle i å forvalte arealer, og har dermed et stort ansvar for å begrense tap av biologisk mangfold.

Arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og høsting er de viktigste årsakene til tap av naturmangfold.

Av disse er arealendringer den klart viktigste årsaken, både i Norge og globalt. Dette har både FNs naturpanel og norske Artsdatabanken slått fast.

Verden står ovenfor en global naturkrise. Menneskelige påvirkninger fører til omfattende tap av biologisk mangfold i høyt tempo, noe som svekker økosystemer verden over.

I Norge er det estimert at hver femte art er truet med utryddelse, og de største driverne bak tap av mangfold er arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og høsting.

Av disse er arealendringer den klart største negative påvirkningsfaktoren, og den er vurdert til å påvirke hele ni av ti truede arter (se figur 1).  

Stolpediagram av hva som har størst negativ påvirkning på naturmangfoldet i Norge

Figur 1: Faktorene som har størst negativ påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Kilde: Artsdatabankens rødliste 2021.

Utbygging og skogbruk påvirker mest

Å bygge ut arealer og skogbruk er de arealendringene som har størst negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet.

Kommunene er myndighet i de fleste arealsaker. Vi har derfor en stor og viktig rolle i å begrense den negative påvirkningen dagens arealbruk kan ha på naturmangfoldet.

Stolpediagram av typer arealendringer med negativ påvirkning på naturmangfoldet.jpg

Figur 2: Typer arealendringer som har størst negativ påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Kilde: Artsdatabankens rødliste 2021.  

Idéen og konseptet om arealnøytralitet kom fra naturorganisasjonen Sabima. Idéen går ut på at man skal ha null tap av natur i den fremtidige utviklingen av kommunen.

Nordre Follo kommune hadde som mål om å være arealnøytral helt fra starten av. I desember 2019 ble en felles kommuneplan vedtatt.

Den inkluderte et mål om arealnøytralitet i hele kommunen. Dette får vi til ved å:

  • gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd, fremfor å bygge ned naturen.
  • beholde skogholt, hundremeterskoger og parker i områder som er regulert til bebyggelse. 

I planen ble også cirka 1400 dekar omdisponert fra utbygging til landbruk, natur og friluftsliv.

Jobber med ny arealdel i kommuneplanen

For å få et felles plankart for kommunen og en grundigere felles gjennomgang av arealreserver og behov for kommunen, ble det igangsatt en rullering av kommuneplanens arealdel.

I denne prosessen har arbeidet med arealnøytralitet blitt videreutviklet. Forslag til ny arealdel for kommuneplan var ute på høring til 12.12.2022.

Les NINAs rapport om restaurerbar natur i Nordre Follo.

Nordre Follo har vedtatt arealnøytralitet i kommuneplanens arealdel, og krever erstatning i form av økologisk kompensasjon for inngrep i natur.

Les Asplan Viaks rapport om naturmangfoldregnskap og tiltaksplan for Norges første kommunale arealnøytrale bygg: Nytt høydebasseng på Skotbu

Fremgangsmåten her skal være overførbar til andre prosjekter selv om metodikken ikke er ferdig utviklet ennå.

For å kunne måle om man er arealnøytrale, trenger man et areal- eller naturregnskap. Dette regnskapet sier noe om hvilken type natur man har, hvilken verdi den har og hvilken tilstand den er i.

Ettersom arealnøytralitet er et helt nytt konsept som aldri har blitt tatt i bruk i Norge tidligere, er det mye å finne ut av, definere og ta stilling til når man skal sette teori ut i praksis.

Det mangler imidlertid en nasjonal metodikk for å gjøre dette på kommunenivå. Nordre Follo kommune er derfor med som pilot i to samarbeidende prosjekter som skal utvikle slik metodikk. Se for eksempel prosjektet EcoGaps som Nordre Follo kommune deltar i.  

Målet er å kunne lage gode arealregnskap på kommunenivå, som også inkluderer naturregnskap på en faglig forsvarlig måte.

Mer om arbeidet med å oppnå arealnøytralitet