Grevling i tettbygde strøk

Kort fortalt

  • Kommunen får hvert år henvendelser fra innbyggere som har opplevd det de beskriver som uønskede møter med ville dyr i tettbygde strøk, deriblant grevling.
  • Mange lurer på om det kan være noe galt siden de er såpass nærgående og oppsøker områder med mennesker og kjæledyr, men de fleste ville dyr som trekker mot urbane strøk er rett og slett på leting etter mat.
  • Grevlingen er lett gjenkjennelig med sitt hvite og svartstripete hode. Den er svært tilpasningsdyktig og kan leve i ulike naturtyper. I Nordre Follo er grevling et vanlig innslag i bybildet og boligstrøk.

Grevling i nærmiljøet

Grevling er ikke farlig for oss mennesker, og det er en myte at den biter til det knaser. Vi må alltid respektere den og holde god avstand, og en grevling med unger vil forsvare seg og sitt avkom.

Grevling og katter er konkurrenter, de er begge territoriale og jakter på små pattedyr. Grevlingen jakter ikke på katter, men kan ta kattunger og halvvoksne katter som kommer i dens vei. Hunder kan også bli bitt, men normalt er grevlingen redd for hunder.

Les mer om grevling og se bilde på Store norske leksikons nettsider.

Har du grevling i hagen?

En grevling som oppholder seg i hagen din kan etterlate seg mange spor. Sekundærhi, avføring, og stier/tråkk er vanlig i nærheten av hi og faste tilholdssteder. Akkurat som katten kvesser grevlingen klørne oppetter utvalgte trestammer. Et annet tegn på at det er grevling i et område er små hull i bakken, eller gressplenen, der den har gravd etter mark. Kortklipte gressplener er nemlig svært egnet jaktterreng for grevling på jakt etter meitemark.

En positiv side ved å ha grevling i hagen er at de spiser store mengder brunsnegler. På høsten er nedfallsfrukt, bær og korn viktig næring for å bygge fettreserver. Avfall er også grevlingkost, og i urbane og tettbygde strøk er det ikke uvanlig å se grevlinger som har spesialisert seg på søppel.

Vi må akseptere en viss sameksistens

Det er forståelig at noen lar seg frustrere eller skremme etter møter med grevling, men det er altså helt normalt at disse dyrene lever der vi lever. Når vi bygger ut og beholder grønne lunger, må vi regne med at vi får tilhold av grevling. Vi må akseptere sameksistens mellom grevlinger og mennesker i Nordre Follo.

Noen kontakter kommunen og ber oss om å sette inn tiltak mot grevlingene. Det er slik at naturmangfoldloven og viltforskriften setter begrensninger for hva vi i kommunen kan gjøre. Vi kan ikke avlive eller fjerne viltlevende dyr uten hjemmel i loven. Naturmangfoldloven sier også at man skal unngå unødig jaging og skade på viltlevende dyr og deres reir, hi eller bo.

Forslag til tiltak i egen hage

Det finnes flere tips til hva du kan gjøre for å holde grevling unna hagen din, eller enda bedre, sameksistere med den.

  • Grevlingen lager ofte hi under mørke terrasser eller på gjengrodde steder. Holder du det lyst og åpent vil det være færre steder der grevlingen trives i hagen din.
  • Fjern nedfallsfrukt.
  • Samarbeid gjerne med naboene om forebyggende tiltak
  • Sørg for at søppeldunken og matavfallet er tett
  • Lyd og lukt av mennesker er ikke populært hos grevlingene. Sett på en radio, eller spre andre sterke lukter som urin, chili,  etc.
  • Hvis du har små kjæledyr kan det være lurt å holde dem under oppsyn hvis du slipper de ut i en hage der du vet det er grevling i området.
  • Gjerder kan holde grevlingen borte fra hagen. Det må være et solid nettinggjerde. Ta kontakt med leverandører for nærmere veiledning.

En siste løsning

Det at man ønsker grevlingen vekk er altså ikke grunnlag for tiltak. Hvis du har prøvd alle tiltakene vi listet opp over, og du fremdeles vurderer at grevling gjør stor skade av økonomisk betydning på eiendommen din, har du anledning til å selv vurdere om du kan skadefelle dyret. Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i vilkårene i viltforskriften om skadefelling av dyr, og du har da plikt til å rapportere til kommunen om skadefellingen.

Kontaktinformasjon

Telefon: 02178 (08:30–11:00 og 12:00–15:15)