Beredskap i hjemmet

Vurder risiko i eget hjem

Tenk gjennom

• hvilke farer, ulykker og utfordringer du kan møte hjemme
• konsekvensene av langvarig strøm-, vann og telebrudd
• hvilke risikoer du kan redusere på forhånd
• hva du kan gjøre for å bedre beredskapen hjemme hos deg

Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler.

Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på vi kan bli rammet av

• ekstremvær
• pandemier
• ulykker
• sabotasje
• i verste fall krigshandlinger

Dette bør du ha hjemme

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater.

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.

Med et reservelager av vann, mat, medisiner og varmekilder er du bedre rustet for å klare deg selv i en ukes tid hvis noe skulle skje.

Hvis du ikke har plass eller råd til alt som blir anbefalt å ha hjemme, er noe bedre enn ingenting. Et beredskapslager kan du bygge opp over tid, litt etter litt.

Dette kan være lurt å ha hjemme

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
• Mat som tåler lagring i romtemperatur.   
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.   
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.   
• Fyrstikker og stearinlys.    
• Ved hvis du har vedovn eller peis.   
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.   
• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.  
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.    
• Legemidler og førstehjelpsutstyr.   
• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).    
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.   
• Batterier og ladet batteribank.   
• Litt kontanter og flere betalingskort.   
• Mat og vann til kjæledyr.  
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Slik lagrer du vann

Visste du at vann kan lagres i årevis? Det går ikke ut på dato.

For å dekke grunnleggende behov, anbefaler vi å lagre minst 3 liter vann per person per dag i husstanden.

Følger du rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan vannet fint lagres i årevis, og fortsatt være trygt å drikke.

At vannet etter hvert kan få en emmen smak fordi flasken ikke er helt tett – og plasten kan avgi smak på vannet – betyr ikke at vannet er helseskadelig å drikke.

Rengjør flasker eller dunker

For å sikre best mulig holdbarhet på vannet ved lagring bør man vaske flaskene/dunkene med såpe og vann og skylle dem.

Tilsett deretter to korker husholdningsklorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter før du skyller godt.

Bruk kaldt vann

Etter rengjøringen, fyller du flaskene eller dunkene helt fulle med vann fra springen.

La vannet renne helt til det er kaldt, slik at du lagrer «nytt» vann. Varmt vann anbefales ikke som drikkevann, da varmt vann frigjør metaller fra rørnettet.

La vannet stå mørkt og kjølig

Vann skal helst lagres på et mørkt og kjølig sted uten direkte sollys. Sollys og høy temperatur kan langsomt bryte ned plastbeholdere slik at det blir lukt og smaksstoffer i vannet. Det kan også føre til vekst av alger.

Vannbeholdere skal ikke oppbevares i rom hvor bensin, plantevernmidler og andre lignende stoffer står. Årsaken er at damp fra disse kan trenge inn i plast.

Frost gjør at vannet fryser. Det kan ødelegge en full flaske, selv om vannkvaliteten ikke nødvendigvis blir dårligere.

Kan stå i årevis

Hvis vannet er tappet på godt rengjorte beholdere og vannet er av god kvalitet – som det meste av norsk drikkevann er – kan vannet stå i årevis uten at det blir farlig å drikke det.

Med tiden vil stoffer fra plastbeholdere lekke ut i vannet. Det vil påvirke smaken på vannet, men vannet er ikke farlig å drikke.

For å sikre god smakskvalitet, bør man bytte vannet en gang i året. Du kan også vurdere å lagre vann på glass.

Sammenlignet med plastbeholdere, er glass tettere og mindre utsatt for inntrengning av lukt. Litt rar smak eller lukt har imidlertid ikke noe å si for helsen.

Kjøp av butikkvann

Du kan også kjøpe vann og lagre det. At butikkvann har holdbarhetsdato handler mest om at produsentene kan garantere innholdet slik de fremstiller det.

At vannet etter hvert kan få en emmen smak fordi flasken ikke er helt tett – og plasten kan avgi smak på vannet – betyr ikke at vannet er helseskadelig å drikke.

Kan du hjelpe andre?

I en krise vil mange ha behov for ekstra hjelp og støtte. Tenk gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd.

Ta kontakt med venner og kjente, eller bank på hos naboen. Spør om de har fått informasjon om hva som skjer og om de trenger hjelp.

Noen personer kan ha behov for hjelp i en krise, som personer 

• med nedsatt syn, hørsel og bevegelsesevne
• med nedsatt helse 
• som ikke forstår norsk eller engelsk

Ved store kriser kan mobilnettet bli overbelastet av en voldsom økning i trafikk. Vi anbefaler derfor å holde kontakt med hverandre ved å sende SMS eller bruke nettbaserte meldingstjenester.

Trenger du hjelp?

Da er det viktig at du ber om det. Tenk gjennom om du har noen i din omgangskrets du kan be om hjelp.

Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113.
Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet, og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.

Les om egenberedskap ved funksjonsnedsettelser på sikkerhverdag.no.

Kan jeg få tak i nødetater om strømmen er borte?

Hvis strømmen blir borte over lenger tid i hele regionen, vil mobilnett og internett slutte å fungere etter kort tid. Det vil gjøre det svært vanskelig å kommunisere for både private og offentlige tjenester.

Å få reserveløsninger på plass vil ta tid, og vil bare kunne gi svært begrenset kapasitet.

Det vil være mulig å få kontakt med kommunen og politiet på rådhuset i Ski.
Om ikke noe annet fungerer, vil det være her man kan få informasjon.

Vil du lære mer om egenberedskap?

Du finner mer informasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på sikkerhverdag.no