Sofiemyr – der folk trives, møtes og føler tilhørighet

Det som særlig peker seg ut, er nærheten til naturen, marka og de åpne grøntområdene. Mange beskriver Sofiemyr som et rolig sted, med kort vei til både Oslo, Kolbotn og Ski – og til idrett, skole og fritidsaktiviteter.

Tuftepark på Sofiemyr

Det er et sted der barn kan gå til skole og trening, der naboer møtes på kamp, og der hverdagen fungerer godt for barnefamilier.

Idretten er en viktig del av lokalsamfunnet

For mange på Sofiemyr er idrett mer enn aktivitet – det er fellesskap. Anleggene, klubbene og engasjementet rundt barn og unge skaper møteplasser som binder området sammen.

Sofiemyr idrettspark

Her møtes foreldre på sidelinjen, ungdommer i garderoben og frivillige som legger ned en stor innsats for lokalmiljøet.

Dette sosiale limet er en av de viktigste kvalitetene ved Sofiemyr.

Næringslivet er også tydelig til stede

Mange av bedriftene er små og mellomstore, og næringsområdet spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet ved å skape arbeidsplasser nært der folk bor. Samtidig er deler av næringsarealene i endring, og området er aktuelt for videre utvikling.

Dette gir muligheter for å styrke sammenhengen mellom boligområder, tjenester og møteplasser – og for å bidra til et mer levende og helhetlig Sofiemyr.

Næringslivet er en viktig del av lokalsamfunnets funksjon og fremtidige utvikling.

Fra koselige nabolag, et rikt næringsliv og idrettsglede til noe litt dystrere ...

Hvorfor heter det Sofiemyr?

Ifølge sagnet om Sofie var hun ei blind jente, som også ble kalt for Sofie Myrstakk.

Sofie skal ha levd på 16-1700-tallet. Hun bodde sammen med familien på Ødegården, som var en husmannsplass under Fløisbonn gård.

Da moren døde, giftet faren seg på nytt, og barna fikk en stemor som ikke var spesielt snill. Hun skal ha irritert seg over den blinde stedatteren sin og bestemt at Sofie måtte sove ute i låven, alene.

Dessverre var ikke låven noe trygt sted for en ung, blind jente. For her kom det ofte farende fanter forbi, som overnattet på tilfeldige låver om natten.

Forsvarsløse Sofie var nok et lett bytte. Ifølge sagnet ble hun gravid, sannsynligvis etter voldtekt og hun fødte et lite barn. For å unnslippe skammen over å ha fått et barn utenfor ekteskap drepte hun barnet, men ble etter hvert avslørt.

Myrene i hellingen like sør for gården (hvor Sofiemyr stadion og idrettsanleggene ligger) ble hennes siste utvei. For å unnslippe dødsdommen for drapet, gikk hun ut i myra og druknet, ifølge sagnet.

Når dukket stedsnavnet opp?

Første gang navnet Sofiemyr dukker opp i avisene er imidlertid så sent som i juli 1937, da Aftenposten har en omtale av torvstrøfabrikken. Samtidig var det første idrettsanlegget på stedet under planlegging; det ble åpnet i 1938.

Verken i bøker eller i lokalhistoriske tidsskrifter har det latt seg gjøre å finne noen eldre bruk av navnet, og ingen transkriberte kilder i Digitalarkivet har personer som har oppgitt dette som bosted.

Det er derfor grunn til å tro at det hele bunnet i et behov for å gi myra et navn da den ble tatt i bruk til torvuttak på 1900-tallet, og at det ikke er så mye eldre enn 1930-årene.

Mange år senere, på 1960-tallet, ble Ødegården bygd ut med boligblokker og rekkehus.

Er historien sann?

Myra har hett Sofiemyr så lenge folk kan huske, og skolebarna i området kjenner alle til sagnet om Sofie.

Lokalhistorikere har prøvd å finne ut om dette er noe mer enn et sagn og har lett i gamle rettsprotokoller, men har ikke funnet noe som bekrefter historien.

Om hun virkelig levde eller om historien om henne er sann, vet vi faktisk ikke sikkert. 

Kilde: Oppegård leksikon

Kilde: Byantropologene (sosiokulturell stedsanalyse av Sofiemyr, på oppdrag fra Solon Eiendom)