Foto: Ski historielag og Nordre Follo bibliotek.
Et lite industrieventyr i Skotbu
Publisert: 19.03.2026
Oppdatert: 19.03.2026 kl.12.35
Lokalt sagbruk
I Skotbu fantes det et lokalt sagbruk, i årene 1925 til 1968. Driften var sesongbasert og varte fra november til juni, hvert år.
På sagbruket jobbet det 2 sagmestere, 2 bakgutter, 1 vedkapper, 2 vedtrillere, 1 tømmerkipper, 1 tømmervelter og 1 flisgutt. Og alle som jobbet her, kom fra gårdene i nærheten.
Det var stor rift om jobbene på sagbruket, selv om det var et hardt arbeid og de ofte måtte jobbe skift, både dag og natt. 
Hardt arbeid
På snørike vintere kunne det være et fryktelig strevsomt arbeid, både for huggerne som skulle kappe trærne og for hestene, som måtte slepe tømmeret gjennom tung snø. Først i 1950 ble hestene erstattet av traktor og deretter lastebil.
Ferdig virke var planker, firkant og bord, som ble båret av "sjauere". Sjauing var en tung jobb, men enkelte lærte seg en spesiell løfteteknikk og var faste bærere år etter år.
Fra Skotbu gikk transporten videre med tog fra Skotbu stasjon. Men i 1968 stoppet driften - et lite industrieventyr på Skotbu var over.
I dag er det eneboliger på sagbrukstomten.
Hva gjorde de på sagbruket?

Sagmester:
En sagmester var den ansvarshavende lederen for oppgangssagene. Han hadde overordnet ansvar for drift, utstyr, ansatte (sagdrenger/sjauere) og transport av tømmer og ferdige planker.
Bakgutt:
Sagbruksarbeider som skyver tømmerstokken frem mot sagbladet eller den uhøvlede planken frem mot høvelmaskinen.
Vedkapper:
Håndterte sagblad, sagbenk og plasserte stokkene riktig på sagbenken for optimalt utbytte av trevirket. I tillegg til å skifte sagblad og sørge for at sagbruksutstyret fungerte.
Tømmerkipper:
Arbeidet med å håndtere tømmerstokkene idet de ankom sagbruket, ofte ved å losse dem fra transportmidler (som hest og slede/vogn tidligere, eller lastebiler senere).
Tømmervelter:
Hadde ansvaret for å sortere og stable tømmerstokkene som ankom for produksjon. Dette var en fysisk krevende jobb, spesielt før mekaniseringen tok over.
Flisgutt:
En yngre arbeider, ofte en læregutt eller ufaglært, som hadde ansvar for å håndtere avfallet fra sagprosessen. Det var en fysisk tung og skitten jobb, men en god startposisjon for å lære seg faget og bli kjent med driften på sagbruket.

Kilde: “Glimt fra bygdemiljøet: Kråkstad landbrukslag og Ski bondelag: 100 års-jubileum: 1895-1995" (1995).
Bilder: Bilde: Ski historielag og Nordre Follo bibliotek.
Publisert: 19.03.2026
Oppdatert: 19.03.2026 kl.12.35