De underjordiske i Tussetjern

Tussene på tjernet

En iskald vintermorgen for veldig lenge siden, var en mann på vei over et tjern med hest og slede. Dette var en tid hvor veiene var få og dårlige, og det var derfor ikke så uvanlig å legge ut på tur over isen.  

Midt der ute på det tilfrosne tjernet så han et lite følge på fem personer, to voksne og tre barn. I det han passerte dem, stusset han på at de så ut til å være så små. Da han snudde seg for å se nøyere etter, var de borte.

Isen lå der hvit og flat uten spor etter noen.

Mannen fikk mistanker om at de fem ikke var av denne verden, men at de tilhørte de underjordiske.

Han hadde rett og slett møtt et tussefølge, der ute på isen. Og etter denne tid har tjernet hatt navnet Tussetjern.

Tussetjern

Navn som Tussetjern (og også Huldretjern), er navn på tjern som tilhører de underjordiske slik som huldrer og tusser.

Det var gjerne tjern med en slags dobbelt bunn som fikk slike navn. Den øverste bunnen er en torvdannelse i vannet som ligger oppå den egentlige bunnen.

Ifølge gammel overtro, var det de underjordiske som hersket der nede i dypet mellom disse to bunnene. Der fisket de og hadde ellers stor makt over fiskene. Men ved hver midnatt mistet de makten en liten stund slik at folk kunne fiske der.

Det samme gjaldt også når det tordnet. Da mistet de også den underjordiske kontrollen og fisken kunne fanges av folk på oversida.

Presten kunne jage bort de underjordiske

Et råd som ble gitt for å bryte de underjordiske kreftenes makt over fisken, var å få en prest til å gå og strø jord fra kirkegården rundt tjernet.

Da ville tussene og huldrene holde seg borte, men dette var ikke helt ufarlig. Det kunne hende at de underjordiske tok hevn og straffet de som holdt dem borte fra vannet.

Kilder: Dagfinn W. Jakobsen og Nordre Follo bibliotek