Fakta om behovsanalysene

Hva er behovsanalysene?

Det er laget analyser av behovene for barnehager, skoler, idrettsanlegg og helse og omsorgsbygg. 

Analysene er en samlet gjennomgang av investeringsbehovene i Nordre Follo kommune. Denne gjennomgangen er viktig fordi den hjelper kommunen til å gjøre de riktige investeringene og bruke pengene der det er størst behov. Når vi skal planlegge investeringer, som bygging av skoler, er det viktig å vite hva behovene vil være neste år, om 5 år og 20 år, slik at vi bygger stort nok, men ikke bruker mer penger enn nødvendig ved å bygge for stort og/eller på feil sted.

Hvorfor har vi så lite penger til nye bygg?

Nordre Follo har en krevende økonomi som mange andre kommuner i Norge. Noe av årsaken til dette er endringer i samfunnet som reduserte statlige overføringer, at kommunene får ansvar for stadig flere og mer avanserte tjenester og at befolkningen blir stadig eldre og dermed får økt behov for pleie og omsorg.

Kommunens ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt, er tydeliggjort i ny kommunelov. De fleste andre kommuner går gjennom investeringene sine og revurderer hva de har behov for og hva de har råd til å gjennomføre.

Er det sammenslåingen som er årsaken til dårlig økonomi?

Nei, dette skyldes ikke kommunesammenslåingen. Oppegård og Ski ville også fått en utfordrende økonomisk situasjon hvis de ikke hadde slått seg sammen.

Begge kommunene hadde lagt inn høyere befolkningsvekst enn det vi har hatt fram til 2021 og det vi nå ser er sannsynlig de kommende årene. Det er usikkert hvor og når veksten kommer og vi ser at den største veksten blir blant de eldste. Det betyr at kommunen får lavere inntekter enn det Oppegård og Ski hadde planlagt i sine budsjetter. Lavere befolkningsvekst fører også til at behovet for barnehager, skoler og idrettsanlegg er lavere enn tidligere antatt.

Dette er ikke ny informasjon. Dette var kjent mens vi var to kommuner, blant annet i forbindelse med prøvebudsjettene som ble laget for Nordre Follo. Oppegård og Ski utsatte å ta strategiske grep i påvente av sammenslåingen fordi det ble vurdert at det var hensiktsmessig å vente til man kunne se på det helhetlige behovet.

Et av de første strategiske grepene ble tatt i forbindelse med vedtaket av strategi- og handlingsplan for Nordre Follo i desember 2019, da kommunestyret vedtok å utsette alle investeringer for å gå gjennom det helhetlige behovet for den nye kommunen. 

I april 2020 vedtok kommunestyret finansielle måltall, det vil blant annet si tall for hvor høy gjeld kommunen skal ha, hvor mye penger man skal ha i fond (sparepenger) og hvor mye driften skal gå i overskudd.

Hva gjør vi nå?

Folkevalgte har vedtatt flere investeringer slik at vi allerede nå ser at gjeldsgraden ikke kan komme ned på det nivået som ble skissert i 2020. Noen investeringer er imidlertid så nødvendige at de må gjøres selv om det gir oss høyere gjeld. Det vil ta lengre tid enn vi ønsker å redusere gjelden. Derfor har vi samtidig lagt opp til rimeligere alternativer. Vi ser på løsninger som sikrer gode tjenester, men samtidig ikke er for dyre.

Hvorfor kan vi ikke ta opp lån og bygge mer?

Hvis vi bygger mange nye bygg, må vi ta opp store lån som betyr at mye av kommunens penger blir bundet opp til å betale renter og avdrag i mange år fremover. Da får vi tilsvarende mindre penger til tjenestene våre, som lærere, lekeapparater i barnehagene, sykepleiere og lignende.

Det er bare én kake – hvis vi bruker mye penger på for eksempel idrettsanlegg, vil det bli mindre penger til de andre områdene (skole, barnehage, helse/omsorg). Jo dyrere prosjekter man velger nå, jo lenger må andre prosjekter vente.

Hva viser analysene?

Behovsanalysene viser at det er behov for flere nye omsorgsbygg, barnehager, skoler og idrettsanlegg i 20-årsperioden. Kommunedirektørens vurdering er at bygg som er nødvendige for å sikre kommunens lovpålagte tjenester må ha høyest prioritet.

1.Behovsanalyse skole

Nordre Follo har samlet sett god skolekapasitet, men det er stor variasjon og i noen områder er det behov for å øke kapasiteten. Noen skoler har også bygg med lav standard, og behov for enten omfattende rehabilitering eller nye lokaler. Behovet er større enn det vi har råd til å bruke på investeringer, og kommunedirektøren har skissert rimelige løsninger for å opprettholde en bærekraftig økonomi.

Skolekretsene med mest kompliserte forhold er Ski ungdomsskolekrets og områdene Flåtestad, Fløysbonn og Hellerasten. I Ski er utfordringene knyttet til stor befolkningsvekst i området og at skolen ikke stor nok i forhold til elevtallet.
Utfordringen i Flåtestad-, Fløysbonn- og Hellerasten-områdene er knyttet til dårlige skolebygg og ønsket om å endre skolestruktur fra tre til to ungdomsskoler. Under disse områdene presenteres det flere forslag til løsninger.   

2.Behovsanalyse barnehage

Kommunen har totalt sett tilstrekkelig barnehagekapasitet per i dag, men det er stor variasjon mellom ulike områder i kommunen.. I enkelte områder er det ikke tilstrekkelig barnehagekapasitet, mens det i andre distrikter er tilstrekkelig kapasitet eller overkapasitet.

Behovsanalysen viser at det er behov for å etablere sju nye barnehager i 20-årsperioden.

3.Behovsanalyse idrett

Det er stor variasjon i kapasitet i idrettsanlegg både mellom ulike områder i kommunen og mellom ulike idrettsgrener.

I analysen ser vi på status for anleggskapasitet i dag i forhold til sammenlignbare kommuner i Viken fylke. Totalt sett har kommunen per i dag relativt god kapasitet i idrettshaller, men relativt sett dårligere kapasitet for kunstgress. Det finnes bare statistikk for idrettshaller, svømmehall og kunstgress. For mindre idretter så er det vanskelig å sammenligne seg med andre, og det er også større lokale forskjeller på hva som er “riktig” kapasitet. Det gjøres en vurdering av kapasitet i kommunens anlegg, behov som er meldt inn og det gis en vurdering av framtidige behov og mulige løsninger.

4.Behovsanalyse helse og omsorg

Analysen beskriver behovet for kapasitet i sykehjem/omsorgsboliger, boliger for innbyggere med nedsatt funksjonsevne, boliger for personer med psykiske lidelser og rus samt ordinære kommunale utleieboliger. Sentrale føringer, blant annet knyttet til at kommunen skal legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme lenger og at flere skal ha mulighet til å eie egen bolig, er lagt til grunn for valg av strategiske grep.

Analysen viser at antall plasser med heldøgns omsorg for eldre må øke kraftig i kommende 20-årsperiode. Arbeidet med å tilpasse tilbudet med nye tjenester kan bidra til at behovet for heldøgnsplasser blir lavere og dermed bidra til økt økonomisk bærekraft, samtidig som innbyggerne får mer varierte muligheter.