Spørsmål fra folkevalgte om behovsanalysene

Kort fortalt

  • Administrasjonen la fram behovsanalyser for formålsbygg (barnehager, skoler, idrettsanlegg og omsorgsbygg) 15. april 2021. 
  • Folkevalgte har sendt inn spørsmål til administrasjonen som de har besvart. 
  • Behovsanalysene skal behandles i utvalg og formannskapet i slutten av april og i kommunestyret 5. mai. 

Barnehage

Spørsmål: Kolbotn/Vassbonn barn får tilbud om plass på Sofiemyr, og det samme i fht Skogsåsen? Hva tillater vi av avstand i forhold til nærbarnehage?

Svar: Det er ikke lagt inn noe prinsipp om avstand i behovsanalysen, men vi bygger på kommuneplanen, så det ligger under at det er nærmiljøprinsippet som gjelder. Må gjøre noen kompromisser, og vi viderefører barnehager vi har i dag, selv om noen ligger litt unna der folk bor.

Spørsmål: Mange barnehagebarn blir uansett kjørt (uavhengig av avstand til barnehagen). Har man noe tall på hvor mange barn som går eller sykler til barnehagen i forhold til de som blir kjørt?

Svar: Nei, det har vi ikke. Men vi har erfaringer fra eksempelvis Vestråt barnehage i Ski sentrum – her er det mange som går eller sykler. Vi vet at det er flere som går hvis det er kort vei til barnehagen, men vi har ikke dokumentert det.

Spørsmål: Vi skriver i analysen at det er behov for barnehage i Kolbotn området så raskt som mulig. Hvorfor har vi da foreslått i 2027? Og har vi sett på mulighet for utvidelse av eksisterende barnehager i området?

Svar: Det står ingen tomt av ønsket størrelse klar. Vi låner bort Kollen til BaneNor. Det spesielle i Kolbotn er at jernbanen er et naturlig skille mellom øst og vest. Behovet er på vestsiden av jernbanen. Det jobbes videre med aktuelle tomter, men bare prosessen med å finne den beste tomten og regulering vil ta tid. Derfor har vi satt 2027. En eventuell utvidelse av barnehagene Kantor og Kolbotn er med i denne vurderingen.

Spørsmål: Tidligere har tomten til Ingieråsen grendehus (Pauline Halls vei) blitt vurdert. Hvorfor har man ikke gått videre med denne?

Svar: Etter at skolekretsene ble justert i vinter så ser vi at behovet er i Kolbotn skolekrets, ikke Vassbonn. Vi har sett nærmere på dette, og ser at den beste plasseringen av en ny barnehage er i Kolbotn sentrum. 

Skole

Spørsmål: Hvordan beregnes overkapasitet og underkapasitet på de ulike skolene hvis vi ikke skal ha et tydelig delingstall, og det skal være pedagogisk tilpassede grupper? Blir det ikke vanskelig for rektor å legge til rette for pedagogisk tilpassede grupper hvis det er knapt med areal på skolen?

Svar: Vi bruker det teoretiske delingstallet på 28 på for å beregne over- og underkapasitet på skolene. Men vi har en kjennskap til skolene, og gjør en vurdering der vi vet at klasserommene er mindre eller hvor det er andre spesielle forhold. Dette med behovet for pedagogisk tilpassede grupper er også en grunn til at vi bruker plankapasitet og ikke makskapasitet når vi vurderer om en skole er full.
Rektor på skolen har ansvar for å legge til rette for undervisningen. Hvis det er lite kapasitet, så må man gjøre det man klarer i bygningsmassen. Dersom det er for liten plass til at det er mulig, så må det meldes internt, slik at man kan se på muligheter i eksisterende bygningsmasse, eller evt muligheter for utvidelser.

Spørsmål: Flere private skoler ønsker jo å etablere seg i kommunen – kjenner vi hvilke plasseringer disse skolene forventer å få, og har vi sett på om dette vil avlaste våre kommunale skoler?

Svar: Vi er i kontakt med alle skolene som ønsker å etablere seg.  Wang UNG ønsker oppstart høsten 2022, og primært rundt Sofiemyr, men de har også vært i kontakt med Langhus. Vi regner med at dette avklares i løpet av høsten. Hans Christian Hauge sier at de ønsker lokalisering i nærheten av Kolbotn, men det er usikkert hvor, og oppstart er tidligst høsten 2022. CIS er mest interessert i å etablere seg i Ski sentrum, men ingenting fastspikret. 
Det er videre usikkert hvilke elever som vil starte på de private skolene, og hvilke skoler som vil avgi elever. Pt er det så stor usikkerhet rundt både plassering, når de starter opp og hvilke skoler som vil avgi elever at det ikke kan bygges inn i behovsanalysen.

Spørsmål: Hvis vi skal leie Drømtorp, hvorfor foreslår vi 20 år og ikke 10 år? Veldig lenge dersom ungdomsskolen skal være ute av sentrum i 20 år.

Svar: Vi har vurdert at leieavtalen bør være minst 10 år, for å få tilpasset bygget til vårt formål. Det er ingenting i veien for å leie «bare» i 10 år. Forslaget er å etablere ungdomsskolen i Skolekvartalet så snart det er økonomi til å gjennomføre det.

Spørsmål: Har vi vurdert om Drømtorp kan være den langsiktige løsningen på skolebehovet? Og har vi sett på om frigjort areal på dagens Ski vgs kan benyttes?

Svar: Drømtorp kan brukes langsiktig, men det er ønskelig å ha skolen mer sentralt plassert både skolefaglig (pga kortere vei for flere elever) og planfaglig (ønsker skoler som lager liv i sentrum). Ski vgs skal ikke flyttes, så det er ingen ledige lokaler der som kan benyttes av våre skoler.

Spørsmål: Hvorfor foreslår vi ikke å bruke tomtene ved idrettsparken til en midlertidig plassering av Ski barneskole, det ville vel vært naturlig? Enten parkeringsplassen ved ishallen, der Kommunalteknisk er i dag eller på tomta til brannstasjonen? Hva med den tidligere FBU – tomten på Hebekk?

Svar: Plassering ved idrettsparken er ønskelig fra et skolefaglig perspektiv, og det har vært vurdert mange ulike muligheter i tilknytning til idrettsparken.

Parkeringen ved ishallen er for liten til skolen – selv for en midlertidig skole.

Premissene som er lagt til grunn når arealene rundt idrettsparken ble vurdert var at arealet skal være stort nok til hele skolen. Det er ikke vurdert et alternativ der skolen splittes på ulike arealer innenfor samme området. Det er heller ikke vurdert å benytte ubygde arealer som i dag benyttes til idrettsformål som for eksempel fotballflate. Vi har derfor hovedsakelig sett på parkeringsarealer og arealer som står ubebygd. Dersom man ønsker å benytte fotballbaner vil idretten få mindre areal til sine aktiviteter.

Det er for dyrt/krevende å skulle flytte hele kommunalteknisk for å etablere en midlertidig skole på den tomten.

I forhold til brannstasjon-tomta så vil det også være dyrt for en midlertidig plassering. I tillegg disponerer VA store arealer på denne eiendommen, og det er mye tung trafikk i området, som er lite egnet nær en barneskole.

FBU – tomten er vurdert. Det er en tomt som i seg selv er godt egnet. Men, tomten ligger utenfor skolekretsen og mange elever vil få lang skolevei. Mange må passere gjennom Ski sentrum. Det er nærliggende å anta at dette vil føre til økt biltrafikk gjennom sentrum og inn på nedre Hebekk via Oppegårdveien og St. Hansveien. Tomten er også aktuell for omsorgsboliger. Behovene som er meldt i Behovsanalyse for pleie og omsorg, må i tilfelle nedprioriteres sett opp mot skolens behov.

Oppfølgingsspørsmål: Er ikke tomten til Solkollen mindre enn tomtene ved idrettsplassen?

Svar: Nei, tomten er ikke mindre enn de åpne arealene som ikke er idrettsflater i idrettsparken (parkeringsplasser). Dessuten er skolen som er midlertid plassert der mye mindre og med mange færre elever enn Ski skole. Tomten på Solkollen (gnr/bnr 239/60) er på 8412 m2. Hvis vi trekker fra veistubber og annet areal som ikke er direkte tilknyttet byggene og uteområdet er den på ca. 7150 m2

Spørsmål: Vi skriver i analysen at vi vil etablere barneskole i Ski Øst i 2037, men vi skriver i notat om befolkningsutvikling at vi ikke skal utvikle Ski Øst før etter utgangen av 20 års perioden (altså fra 2042). Hvordan henger dette sammen, er da bygging av barneskole i Ski Øst avhengig av utbygging av området.

Svar: I utgangspunktet har tanken vært at man ikke skal åpne for noen av de «røde» områdene før etter 20-års periodens utløp. I forbindelse med arbeidet med skolebehovsanalysen så vi at det trengs mer barneskolekapasitet i Ski rundt 2037-2038. Det vil være naturlig og hensiktsmessig å se på disse to i sammenheng, og åpne for bygging i Ski Øst når man etablerer en skole, slik at man kan utnytte den nye kapasiteten raskt. Teksten i notat for befolkningsutvikling burde således vært justert.
Dette er imidlertid så mange år fram i tid at det er stor usikkerhet, og det vil måtte forventes endringer. Dersom man likevel ikke skal bygge ut området i Ski Øst, vil det foreslås andre løsninger for å løse skolebehovet.

Spørsmål: Hva driver behovet for å ta grep i Skolekvartalet? Er det pga kapasitet eller bygningsmessige forhold?

Svar: Begge deler. Skolene er umoderne, og egner seg dårlig til moderne skoledrift. Ski ungdomsskole har også noen tilstandsutfordringer. I tillegg har skolene vedvarende kapasitetsutfordringer. Skolene har også en viktig rolle i utviklingen av Ski sentrum.

Spørsmål: Hvorfor har vi vurdert at det ikke kan være elever på for eksempel barneskolen mens de bygger den andre skolen? Det har vi jo gjort tidligere?

Svar: Det er svært trangt i Skolekvartalet, og det ville være svært krevende med drift i en av skolene mens den andre bygges. Skolene har lite uteareal i dag, og entreprenørene vil ha behov for å benytte mye av skolegården til riggplass, i den tid den andre skolen rives og ny skole bygges opp. Gjenværende skole vil oppleve mye støy, støv og lite uteareal i byggeperioden.

Vi vil derfor ikke anbefale å ha skole i drift mens man bygger den andre skolen.

Spørsmål: Hebekk skole har kapasitet, har vi vurdert det inn i helhetsvurderingen?

Svar: Ja, vi ser at det kan være hensiktsmessig å bruke Hebekk til å dekke deler av behovet, særlig i forbindelse med eventuell midlertidig plassering av Ski skole, hvor det kan være aktuelt å plassere for eksempel 7. trinn i ledige lokaler på Hebekk skole. Dette er anbefalt i analysen.

Spørsmål: Med tanke på å slå sammen tidligere Hellerasten og Fløysbonn ungdomsskoler så har ikke skoleveien blitt problematisert. Det blir lang vei for elevene som bor lengst nord i kommunen, hvordan er dette vurdert?

Svar: Det ble gjort en vurdering av dette i gamle Oppegård kommune, når det ble vedtatt å bygge Fram ungdomsskole. Vurderingen den gang var at man ønsket å endre skolestruktur, slik at hver ungdomsskole rekrutterer fra minst 2 barneskoler, noe som er vurdert bedre skolefaglig. Som beskrevet i Behovsanalysen viser erfaring at de fleste tenåringer har godt av et større miljø og nye bekjentskaper ved overgang til ungdomsskolen. Det er også viktig med en viss størrelse på skolene for å ivareta en god faglig utvikling for lærere og mulighet for profesjonelle team. Større skoler gir også mulighet for undervisningspersonell som er spesialiserte i fag med mindre årstimetall. Plasseringen av ny ungdomsskole vil nå være den samme (eller tilnærmet den samme) plasseringen. Ingen av elevene vil få en avstand til skolen som er over 4 km, og avstanden vurderes således å være akseptabel. Det er også økonomisk gunstig å avvikle Hellerasten skole som er i dårlig forfatning.

Spørsmål: Hvor stor overkapasitet vil Sofiemyr barneskole ha hvis den bygges som en 4-parallell skole?

Svar: Prognosene viser en rask barnetallsvekst i området, og at det vil være store elevtallsgrupper som tilsvarer en full 3-parallell barneskole i hele perioden (unntatt de første årene). Elevtallet forventes å ligge over plankapasitet, noe som tilsvarer at det er for lite å bygge en 3-parallell skole. Det er videre aktuelt å justere et område som ikke ennå er utbygget fra Østli skolekrets til Sofiemyr (Nedre Ekornrud), og det er også et mulig utbyggingsområde på Fløysbonn («Jernia») som ikke er lagt inn i befolkningsprognosene.
Ved å bygge Sofiemyr barneskole som en 4-parallell, men ha sambruk med ungdomsskolen, vil vi ha en fleksibilitet dersom veksten blir større enn antatt – da kan vi enten bygge et tilbygg på Fløysbonn, eller det kan vurderes å bygge en ny ungdomsskole. Hvis elevtallet ikke øker, så kan sambruket videreføres.

Ved et sambruk med ungdomsskolen, vil ikke en 4-parallell barneskole ha vesentlig overkapasitet.

Spørsmål: Fram prosjektet er jo svært dyrt, er det mulig å gjøre andre reduksjoner enn bare hallflater for å redusere kostnadene ved å bygge skolen?

Svar: Det er valgt en del løsninger for Fram som er relativt kostnadskrevende. Det har vært sett på muligheter for reduksjoner, men det mest hensiktsmessige var den gang vurdert å redusere fra 4 til 2 hallflater, noe som reduserer byggekostnaden med omlag 150 mill kr (netto).

Det er vurdert at det kan gjøres kutt i kvaliteter som vil gi en besparelse på inntil 8-10,5 mill kr av byggekostnaden. Det er ikke gjort noen ytterligere vurdering på kutt av areal. Prosjektet kan trolig optimaliseres og kanskje noen arealer kunne vært kuttet, med dette krever omprosjektering. Det samme gjelder ytterligere kutt i kvalitet.

Spørsmål: Vurdering kapasiteten til Sofiemyrhallene i Fram-prosjektet. Er dette tatt med i vurderingen? Er det tilstrekkelig med to haller for kommunen. Hva med hall til Videregående?  

Svar: Det ble våren 2020 besluttet å rehabilitere Sofiemyrhallen, slik at kan videreføres i mange år til. Denne benyttes per i dag av Sofiemyr skole og Fløysbonn skole i tillegg til at videregående skole leier tid i hallen. Elevtallet ved skolene forventes å øke, noe som vil kunne gi økt behov for hallkapasitet. Men samtidig skal Kolbotn Tennisklubb bygge en ny tennishall i Sofiemyrparken, hvor kommunen vil disponere to tennisbaner på dagtid. Dette vil gi en betydelig økning i hallkapasiteten i området. Det forventes å være tilstrekkelig hallkapasitet, også i fht at videregående skole kan fortsette å disponere halltid etter dagens ordning.

Det er vurdert at det bør komme et hallprosjekt i Sofiemyr idrettspark om en del år. Per nå er det tenkt at det skal bygges to hallflater for å erstatte dagens Sofiemyrhall, men det bør vurderes nærmere når tidspunktet for å etablere hallene nærmer seg. Slik alternativene ligger nå; enten med å bygge barneskole på «Fram-tomta» eller å realisere Fram, vil det være mulig å bygge en tredje hallflate dersom det er behov for det og det er økonomisk gjennomførbart.


I forhold til idrettens behov for hallflater, så er dekningsgraden i kommunen lavest lengst nord i kommunen. Dekningsgraden blir noe bedre nå som idrettshallen på Kolbotn åpnes for aktivitet. For øvrig er hallkapasiteten skjevt fordelt i kommunen, og det er bedre kapasitet andre steder i kommunen. Fordeling av treningstid er et virkemiddel for å regulere kapasiteten i haller, nye retningslinjer for fordeling av treningstid vil se hele kommunen under ett og i større grad kunne legge opp til en jevnere og mer rettferdig fordeling av treningstid i kommunale anlegg.

Spørsmål: Er tallene til Fram-prosjektet justert til dagens tallverdi? 

Svar: For Fram-prosjektet har vi lagt inn tall i 2020-kroner, det vil si at tallene burde vært inflasjonsjustert med ett år for å være i 2021-kroner slik som de andre prosjektene i modellen. Beløpet for Fram-prosjektet inkluderer også en usikkerhetsavsetning og er derfor vurdert å være «gode nok», da hensikten er å få en forståelse av størrelsesordenen på kostnader ved ulike prosjekter og ikke eksakte kostnadsrammer. En eventuell justering til 2021-kroner vil bety et påslag med om lag 20 mill kr. Alle tallene i modellen, utover de konkrete prosjektene som er vedtatt i Strategi- og handlingsplan, er kun grove anslag, og ikke budsjett-tall.

Spørsmål: Det står i det ene alternativet at man kan rehabilitere Hellerasten, vi har tidligere oppfattet at det ikke er et alternativ?

Svar: Alternativet er tatt med fordi det er mulig å videreføre Hellerasten, men som det står i behovsanalysen så er det ikke en anbefalt løsning. Det vil være kostnadskrevende å rehabilitere Hellerasten, og stor usikkerhet knyttet til hvor mye det vil koste. Alternativet er med for å vise fullstendigheten av alternativer som er vurdert i arbeidet.

Spørsmål: Hvor lenge kan Fløysbonn skole brukes dersom bygget rehabiliteres?

Svar: Det kommer an på hvilken løsning man velger, og vi har skissert to ulike alternativer:

1)      Å rehabilitere for å brukes fram til en ny ungdomsskole står klar.

2)      En full rehabilitering. Ved en full rehabilitering så kan bygget vare minst 20 år til. Vår vurdering er at det er både realistisk og fornuftig for dette bygget.

Spørsmål: I gamle Oppegård ble det vurdert at Fløysbonn skole burde rives og erstattes, hvorfor mener vi nå noe annet?

Svar: I denne sammenheng må vi skille mellom å bygge på og å bruke bygget slik det er. Bygget er ikke egnet for utvidelse i høyde, men så lenge man ikke skal utvide det, så kan bygget rehabiliteres. Selve bæresystemet i bygget er bra og ved en rehabilitering vil man unngå å endre bærende konstruksjoner. Det innebærer at økt kapasitetsbehov må løses ved å ta i bruk lokaler i et tilbygg, som enten kan være sambruk med Sofiemyr skole eller et eget bygg (eksempelvis et modulbasert sidebygg).

Spørsmål: Det ble vist til at hjemmeskole fungerer godt for mange og stilt spørsmål om redusert arealbehov som følge av nye undervisningsformer er vurdert.

Svar: Dette har vært vurdert tidlig i arbeidet med behovsanalyser i hvilken grad hjemmeskole kan være hensiktsmessig. Vurderingen er at vi ikke strekker oss lenger enn det som blir beskrevet under strategien «Alternativ skoledrift». Læring skjer i møter mellom mennesker i en sosial kontekst. Å være sammen med andre på skolen er derfor avgjørende for elevens faglige og sosiale utvikling.  

Relasjonen mellom læreren og eleven er avgjørende for elevens utvikling og læring. Denne relasjonen er best når lærer og elev møtes fysisk. Uten mulighet for tett oppfølging vil skolefaglige sterke elever som jobber selvstendig med læringsarbeid, klare seg bedre enn elever som trenger mye støtte og oppfølging i løpet av skoledagen. De elevene som har utfordringer med konsentrasjon og arbeidsvaner vil få større utfordringer om de er overlatt til seg selv hjemme. Det er også problematisk å pålegge foresatte å følge opp læringsarbeidet på hjemmeskole.  

Tilstedeværelse på skolen har lenge vært pekt på som en avgjørende faktor for at elever skal fullføre skolegangen. Hjemmeskole som en fast ordning i skolehverdagen kan tenkes å øke muligheten for frafall etter hvert i skoleløpet. Ut fra et pedagogisk ståsted vil det derfor være det beste for elevene at vi i fremtiden har skolebygg som gir mulighet for at alle elevene skal være på skolen når de har undervisning.   

Forskningen under pandemien har gått fort, og vi har ingen store, sikre undersøkelser som sier noe om effekten av hjemmeskolen. Det er vanskelig å måle sikker effekt når det forskes på læring. Forskere spør etter elever og lærere sin egen oppfatning av læringsutbyttet. Det forskningen kan si objektivt er at elever har en tendens til å overvurdere egen læring på digitale enheter. Overvekten av kunnskapsgrunnlaget er fra full nedstengning av samfunnet våren 2020.  

 

Fra denne perioden er undersøkelsene sprikende. Noen undersøkelser sier at en gruppe elever føler økt selvstendighet og trives godt med hjemmeskole. Her kommer ofte argumenter som at elevene kan sove lengre frem og at det er «chill». Hjemmeskole fungerer også fint formodne selvregulerte elever. Likevel trekkes det frem at mange elever ikke har tilgang på gode arbeidsforhold hjemme. (UiO:FIKS;  hjemmeskole fra elevenes perspektiv) 

Andre undersøkelser viser at elever oppgir at de lærte mindre med hjemmeskole og at trivselen gikk ned, flere opplevde ensomhet, det var lite sosialt felleskap (Oslo Met. Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden). Andre undersøkelser viser at elevene har mye å ta igjen på det faglige etter hjemmeskole (HiNN. Skole er best på skolen). Det er det yngste elevene som har hatt minst kontakt med læreren sin og har savnet dette mest (UiO. Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren) 

GEPP-rapporten (Gilje, Bjerke &Thuen 20) viser at det er blitt en endring i undervisningsformer i skoler som har 1:1 dekning med digitale enheter.  Det er blitt en dreining mot mer individuelt arbeid, på bekostning av læringsdialoger og samhandling mellom elever. Dette forsterkes når elvene arbeider fra hjemmekontor. En slik dreining er ikke i samsvar med intensjonene i læreplanverket (LK20). (Behovsanalyse skole. Nordre Follo kap.3 «Nye læreplaner og pedagogiske prinsipper»)  

Oppsummert viser fra forskningen om hjemmeskole at de fleste elevene bør være mest mulig sammen med medelever og lærere for å ha best læringsutbytte. 

Spørsmål: I forhold til Skolekvartalet i Ski, så ser det ut til at alternativene 1 og 3 er nokså like økonomisk, stemmer det?

Svar: Hovedforskjellen mellom de to alternativene er at man i alternativ 1 bygger ny barneskole i Skolekvartalet, mens man i alternativ 3 plasserer ny barneskole på en annen tomt sentralt i Ski. I alternativ 1 vil det påløpe større driftskostnader til midlertidig skole, som ikke "synes" i investeringene. I alternativ 3 er det usikkerhet med tomt, men ingen driftskostnader til midlertidig skole som ligger inne. Det kan påløpe tomtekostnader dersom man går for alternativ 3, disse tomtekostnadene er ikke med i Excel-modellen.

Idrett

Spørsmål: Vi får jo nå etablert idrettshall i Ski sentrum (Ski VGS), ved Ski Vest ungdomsskole og ved Kolbotn skole. Hvordan vil vi da vurdere halldekning?

Svar: Kolbotn idrettshall ligger inne i tallene, men ikke de andre hallene. Vi har ikke sett på hvordan utviklingen vil være, men oversender en ny oversikt hvor nye planlagte haller er med, og hva det gjør med dekningsgraden.

Spørsmål: Vi skal jobbe med behovsbaserte anleggsplaner. Som kommune har vi prioritet for de anlegg som dekkes skolenes behov, men vi bør også ha innsikt i hva idrettslagene tenker om behovet i disse planene. Har vi oversikt over dette? Og har vi hatt med oss idrettsrådet og idrettsklubbene i arbeidet?

Svar: Gjennom arbeid med Temaplan har det vært flere runder med innspill fra idrettsrådet. Idrettsrådet har også hatt flere workshops med idrettslagene, hvor kommunen har deltatt. Flere av klubbene tar også direkte kontakt med kommunen, og har egne møter for å fortelle om behov og planer. Vi har god innsikt – men ikke mulighet til å ta høyde for alt. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å få til en ordning som stimulerer idretten til å bygge og finansiere selv.

Spørsmål: Hva som skjer med svømmehallen i skolekvartalet. Skal en eventuell svømmehall på Langhus erstatte denne?

Svar: Det ble vist til behovsanalyse for idrett for vurdering av svømmehallkapasitet/løsninger. Svømmehall er ikke lagt inn i «skoleprosjektet». Men det var med i mulighetsstudien som ble gjort på skolekvartalet. Det er ikke et antall timer som er lovpålagte for svømmeundervisning. Det er kompetansemålene som er styrende. Elevene må sånn sett ha så mange timer med svømmeopplæring de behøver for å nå kompetansemålene. Det jobbes med å fordele elevene slik at alle svømmebasseng i kommunen utnyttes.

Det vil på sikt være behov for tre nye 25-metersbasseng i kommunen.
Tomten avsatt til ny svømmehall på Langhus er allerede detaljregulert og ut fra en geografisk vurdering er det lagt til grunn at et anlegg med rask ferdigstillelse sentralt plassert, med kapasitet til to skolegrupper, vil kunne avlaste svømmebehovet nord og sør i kommunen. Et slikt anlegg vil ha kapasitet til å ivareta skolesvømmingen som er på både Ski og Langhus bad i dag. Ski bad kan avvikles når nytt på Langhus står klart. Når nytt anlegg på Ski skal etableres er det naturlig at man vurderer å avvikle badene på Dagbo og Kråkstad slik at alle sør i kommunen tilbys skolesvømming i Ski. Kapasiteten i svømmehallen på Langhus kan da utnyttes av elevene nord i kommunen frem til en tredje svømmehall står klar. Når det tredje anlegget er etablert vil storkommunen ha god svømmehalldekning i alle deler av kommunen.

Spørsmål: Kunne man prioritert utendørsaktiviteter for å lette på trykket på haller i fremtiden?

Svar: Tilgang på gode anlegg stimulerer til aktivitet både innendørs og utendørs. Dersom man prioriterer å legge til rette for utendørsaktivitet i større grad enn hallidretter så vil man til en viss grad kunne vri etterspørselen.

Spørsmål: Hvorfor blir salgsinntektene redusert i verktøyet dersom man velger å bygge svømmehall ved å velge det private samarbeidet på Langhus svømmehall? Er det ikke det motsatte som skjer?

Svar: I modellen er det lagt inn en netto byggekostnad for et kostnadseffektivt svømmeanlegg på 130 mill kr. Vår vurdering er at byggekostnaden vil være (tilnærmet) den samme, uavhengig av hvem som bygger. Dette anlegget er foreslått fordi det er kostnadseffektivt, samtidig som det dekker kommunens behov for svømmehall. I budsjetterte salgsinntekter, som kommer opp som egen sak (sak 49/21 til Formannskapet) er salg av de aktuelle tomtene på Langhus innarbeidet. Dersom disse tomtene avgis til et Eiendomsselskap, så vil ikke kommunen få disse salgsinntektene, og dermed reduseres salgsinntektene i regnearket når man velger dette alternativet.

Eventuelle andre merverdier man får gjennom et slikt samarbeid er ikke hensyntatt i regnearket, da det er stor usikkerhet rundt hva løsningen vil innebære for kommunens økonomi.

Spørsmål: hvorfor er forslag til årlig investeringsramme til idrett kun på 15 mill kr, når enkelte hallprosjekter er dyrere enn dette?

Svar: Investeringspotten som foreslås er tenkt å dekke mindre årlige investeringer, som rehabiliteringsplan for kunstgressbaner, nærmiljøanlegg og andre utendørsanlegg. For større prosjekter, som svømmehaller og idrettshaller må det foreslå egne investeringsprosjekter. Hvis det dreier seg om tilskudd til anlegg som eksempelvis idrettslag bygger selv, så er dette tilskudd som føres som driftskostnad i det året tilskuddet blir utbetalt.

Spørsmål: Er det gjort noen beregninger for hva bortfallet av en treningsflate får for kapasiteten på Langhus? Det blir borte en hall og der trener det minst 500 barn. Bare ca. 70 av dem har fått et nytt tilbud i Ski. Resten må ha treningstid på Langhus.

Svar: Figuren under viser utslaget bortfall av Vevelstadåsen Ungdomsskole Gymsal gir på hallflatedekning. Det blir en reduksjon på - 0,2 for dekningsgraden på Langhus fra 2022. Langhus IL Turn er eneste gruppe som trener i dette anlegget alle dager i uken, og vil bli rammet. De må søke treningstid i andre lokaler som gymsaler, og de kan søke tid i Langhushallen som er tilrettelagt for yngre turnere, samt at det er god lagerkapasitet. Det er også et stort potensial i Ski turnhall dersom klubbene samarbeider på tvers for bedre utnyttelse av treningstid. 

Spørsmål: Kommunale haller bygges først og fremst med tanke på barn og unge, men eliteidretten skal også ivaretas. Kommunen har elitelag i fotball på Kolbotn og Follo HK som har sin trening og kamparena på Langhus.

Er det gjort noen beregninger av hvilken betydning eliteidretten har for tilbudet for barn og unge på Langhus?

Svar: Stil Arena ble bygget som en Topparena for 10 år siden. Follo HK fikk ved realisering av Stil Arena egen særavtale, den inneholder blant annet et fast antall treningstimer i anlegget. Ettersom Follo HKD også har etablert seg i toppdivisjonene, har de også fått like mye tid. På Langhus utgjør det 30 timer i uken, i tillegg til kamper. Dette begrenser breddeidrettens tilgang til hallareal. Toppidrett er likevel viktig for rekruttering inn i idretten og kan ha positiv effekt på barn og unges motivasjon til å være aktive og delta i organisert aktivitet. Hvor viktig toppidretten er for rekruttering er ikke satt i noe målbart system.


For anleggsdekning innad i kommunen og sammenlignet med andre kommuner er det tatt utgangspunkt i areal. Den tar ikke høyde for lokale variasjoner på anleggene og hvilke brukere som kun kan være enkelte steder osv. I realiteten er det noe dårligere anleggsdekning for barn og unge på Langhus enn det grafene viser, ettersom toppidrett Håndball har 30 timer ukentlig i anleggene. Det er lokale variasjoner på flere av anleggene i kommunen som påvirker reell kapasitet for barn og unge, enten det er toppidrett eller spesielt tilrettelagte anlegg for noen idretter/brukere. Det er derfor viktig med gode retningslinjer for fordeling av treningstid som ser kommunen under ett og kan regulere tilgang til anlegg.

Spørsmål: Ski alliansehall er en privat hall. Eierklubbene får til tross for tilgang til egen hall, tildelt treningstid i kommunale haller på like vilkår som andre klubber. Er det tatt hensyn til denne skjevfordelingen i behovsanalysen. Eller vil dette komme senere?

Svar: Egen sak om fordeling av treningstid vil ta hensyn til idrettslag som har egne haller. Det er klart at dersom eierklubber av egen hall får en avkortning av tildelt tid i kommunale haller, vil det bedre kapasiteten for lag og foreninger som ikke har egne anlegg. Hvor mye tid som frigis, avhenger av modell for avkortning. Dette må gjøres i samarbeid med involverte klubber, men en slik modell vil sikre en mer likeverdig tilgang på kommunal treningstid enn det har vært til nå.

Spørsmål: Om vi fjerner private haller og holder småstedene som Kråkstad og Siggerud utenfor, er det det da forskjell nord og sør i kommunen hva gjelder tilgjengeligheten i haller?

Svar: Grafen under viser oversikt på fordelingen av hallkapasitet inkludert gymsaler i de fire største områdene i kommunen, ekskludert private haller. Men det er mest riktig å ha med private haller for å vise kapasiteten for idretten, da de er like viktig som kommunale haller for de som bruker hallene.

Grafen under viser den samme oversikten, men inkludert private haller og områdene Siggerud og Kråkstad.

Helse og omsorg

Spørsmål: Er det mulig å gjøre en sannsynlighetsberegning på behov av plasser? Det er en bekymring for at ved en dekningsgrad på 16% vil ikke kommunen ha plasser nok hvis det er flere som behøver plass enn det beregningene viser. Er det mulig å dimensjonere tjenesten etter behovet når prognosene er usikre?

Svar: På nåværende tidspunkt har vi vurdert det til at det er sannsynsynlig at en dekningsgrad på mellom 16 og 20 % vil dekke behovet for plasser. Veksten i antall eldre vil gi et økt behov for heldøgnsplasser og andre tjenestetilbud, noe som vil kreve store investeringer og økte driftskostnader for å sikre en tilfredsstillende kapasitet. Det er vanskelig å se for seg at en dekningsgrad på 20 % skal være økonomisk bærekraftig for kommunen. For at en dekningsgrad ned mot 16 % skal oppleves som at vi har tilstrekkelig antall plasser, så er det behov for en betydelig omlegging av tjenestetilbudet, og ressursinnsatsen må dreies mot forebyggende og helsefremmende tjenester. I arbeidet med Temaplanen for helse og omsorg, som nylig har startet opp, vil vi se på hvordan vi kan lykkes med denne dreiningen.  

Prognoser vil alltid være usikre, men prognosen for vekst blant antall eldre er relativt sett mindre usikre enn for yngre befolkningsgrupper, da de eldste av oss i mindre grad flytter til andre kommuner. Det er ikke mulig å gi en fasit på hvordan tjenesten skal dimensjoneres for de neste 20 årene. Det vil alltid være usikkerhet både i hvor mange eldre det faktisk blir i kommunen, i hvilken grad de kan bo i egen bolig og hvilket botilbud vi vil utvikle. Vi må likevel planlegge for en dimensjonering av tjenestetilbudet ut fra den kunnskapen vi har tilgjengelig. Vi har i denne behovsanalysen lagt til grunn at vi vil lykkes med en omlegging av tjenestetilbudet, og at vi kan redusere dekningsgraden ned mot 16 %. Det vil bli utarbeidet en ny behovsanalyse våren 2022 hvor vi vil ha opparbeidet oss bedre kunnskap om det framtidige behovet.

Spørsmål: Kan kommunen lage en oversikt over behovet innen sykehjem og omsorgsboliger fordelt på; sykehjem, omsorgsplasser med døgnbemanning, avlastning, korttidsplasser etc.? Kommunen trenger minimum 300 plasser innen 2042; hvordan er fordelingen?

Svar: Både hvordan behovet for plasser fordeler seg mellom ulike type botilbud, og hvor mange plasser vi faktisk trenger avhenger av hvordan vi organiserer tjenestene våre. Dette er spørsmål som det vil bli jobbet med i Temaplanen for Helse og omsorg.

Spørsmål: Kan det lages en kostnadsberegning for de ulike plassene nevnt over?

Svar: I arbeidet med LDIP så har vi tatt utgangspunkt i grovmaskede byggekostnader (må ikke forveksles med at dette er budsjettrammer for byggeprosjekter) for å se hva de ulike botilbudene til eldre vil koste å bygge. Som en forenkling så har vi brukt samme netto byggekostnad uansett hva slags plass som bygges. Den faktiske kostnadsrammen for ulike prosjekter vil komme til politisk behandling i forbindelse med vedtak av byggeprosjektene.

Den største forskjellen i kostnadene mellom de ulike botilbudene ligger i tjenestetilbudet, da det er vesentlige forskjeller i bemanningen i ulike botilbudene. Det er ikke et enkelt regnestykke å sette opp, da det er store forskjeller også innen de samme kategoriene boliger. Det jobbes med en kostnadsberegning, men vi har ikke noe klart på nåværende tidspunkt. En tommelfingerregel som benyttes av konsulentselskaper som Agenda Kaupang er at driftskostnader knyttet til en sykehjemsplass koster dobbelt så mye som driften av en omsorgsbolig.

Spørsmål: Er det tilfredsstillende antall plasser for pasienter som blir utskrevet fra sykehus og som behøver korttidsopphold før de skal hjem?

Svar: Det er ikke et helt enkelt svar på dette spørsmålet. Om vi har tilstrekkelig med plasser per i dag kommer helt an på hvor stort trykket fra A-hus er og ikke minst situasjonen for hjemmeboende. Når vi får flyttet de pasientene som opptar våre korttidsplasser til ledige langtidsplasser og får flyttet de som kan bo i omsorgsbolig til Kolbotn omsorgsboliger forventer vi å ha tilstrekkelig korttidskapasitet. Det vil også hjelpe å få omgjort 6 langtidsplasser på Finstadtunet til korttidsplasser. Når disse justeringene blir gjennomført så skal vi ha et tilfredsstillende antall plasser.

Spørsmål: Hvordan er kommunikasjonen mellom kommunen og brukere når det er snakk om boliger for personer med nedsatt funksjonsevne?  Er kommunen flinke nok til å informere om tilskuddsordninger og andre muligheter for å skaffe egen bolig?

Svar: Mulighet for bolig er tema i ansvarsgruppemøter med de pårørende. Det tas gjerne opp som tema mens barna er unge for å kartlegge tidlig hva foreldrene tenker og ønsker for sitt barn. Når pårørende spør om hvilke alternativer de har i forhold til bolig informerer vi også om muligheten til å kjøpe selv, med startlån og tilskudd. Det ligger informasjon om tilskuddsordning på kommunens nettsider (https://www.nordrefollo.kommune.no/tjenester/bolig-og-sosiale-tjenester/startlan-og-tilskudd/). Dette er en ordning som benyttes av innbyggere som det er aktuelt for. Vi skal nå starte opp samarbeid med videregående skoler for et felles informasjonsmøte til pårørende med barn, ungdom med spesielle behov, og et av temaene er bolig og tilskuddsordninger for kjøp av egen bolig.

Overordnet

Kommentar: Vanskelig å ta stilling til så mye informasjon på en gang

Svar: Vist til at dette er grunnlagsmateriale for saken som kommer i juni. For skole er det vist tre prinsipielle alternativer. Det gjenstår avklaring av lokalisering midlertidig eller permanent for alle alternativene. Dette vil det bli jobbet videre med, også etter vedtak i juni når det er foretatt et politisk retningsvalg.

Spørsmål: Hva kan kommunen gjøre for å legge til rette for næringslivet og gjøre det mer attraktivt å etablere seg for bedrifter?

Svar: Kommunen har etablert en strategisk satsning for å tiltrekke nye næringsaktører til kommunen, inklusivt aktører som skaper nye arbeidsplasser. Gjennom denne satsningen skal vi også fremme et godt samarbeid mellom kommunen, eksisterende næringsliv og næringsforeninger i kommunen.

Spørsmål: Hvordan påvirker tomtevalg investeringskostnadene? Bør kommunen i større grad se på alternative tomter? Spesifikt: kan det for eksempel være aktuelt å etablere svømmehall på Siggerud?

Svar: Valg av tomt kan ha stor betydning for kommunens investeringskostnad, hvis kommunen må anskaffe en tomt. Utover erverv av tomt så vil grunnforhold og hvorvidt det er tilgang til teknisk infrastruktur ha stor betydning for kostnaden ved et byggeprosjekt.
Det som også er viktig ved valg av tomt, og som vil ha betydning for kommunens lånebehov er alternativ bruk av tomten. Dersom man velger en tomt som potensielt kan selges så vil mulig salgsverdi være en viktig del av vurderingen. Dersom man velger å benytte en tomt som ellers ville blitt solgt til eksempelvis 200 mill kr, så mister man jo denne salgsinntekten, og det kan således anses å fordyre prosjektet med samme beløp.

Når det gjelder plassering av svømmehall på Siggerud så har det ikke vært vurdert i vårt arbeid med behovsanalysen. Vi har tatt utgangspunkt i at det er et sterkt ønske om å få en erstatningshall i Langhusområdet. Et viktig poeng med å bygge på Langhus er også at tomten er ferdig regulert og er det stedet vi kan realisere svømmehall raskest. Prosjektet kan påbegynnes når vedtak om finansiering og innhold foreligger. Det er også vurdert å være hensiktsmessig i forhold til skolenes svømmeundervisning, da mange barn vil ha en svømmehall nær skolen, og slipper busstransport til svømming.

Spørsmål: Det er viktig at fremtidige driftsfølgevirkninger og -kostnader inkluderes i modellen for å kunne sammenligne investeringenes langsiktige økonomiske effekt.

Svar: Dette vil bli innarbeidet i LDIP-modellen fram mot sommeren.

Spørsmål: Det ligger inne i salg av eiendommer i alternativet med å realisere Fram, men i excel-filen endrer ikke salgstallene seg når man velger alternativet med å realisere Fram.

Svar: I de ulike skolealternativene for Fløysbonn/Hellerasten/Flåtestad så er inntekten ved salg av tomter lagt inn i summen på «pakken» i linje 3 i regnearket. Hvis man for eksempel velger alternativ 3 «Full Fram», så ser man at det ligger et negativt tall i år 2025, det er fordi det her er lagt inn en forventet inntekt ved salg av eiendom. (dette ble gjort i et forsøk på å gjøre det mer brukervennlig).